KAUP – Handel i middelaldere

PROGRAM FOREDRAG

  1. mai. Fredag kveld

Kåseri: Svein Gullbekk: Små penger – ganske store spørsmål

Gullbekk drar oss gjennom pengehistorien  – en historie full av størknet mannsvette, svindlere, bødler og freidige kvinnfolk. Danske falskmyntnere skaper furore i Bergen. Kinesere trykker pengesedler på 1000-tallet. Kirkelærde mener penger er roten til alt ondt, men de lukter i hvert fall ikke, ifølge romerne: et nos petimus astra.
Svein Gullbekk er professor i numismatikk ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Sted: Gildeteltet “Den Halte Galte”

  1. mai. Lørdag

Kl. 14.00. Kjetil Loftsgarden: Markeder og bønder i by’n

Norge har lange tradisjoner som råvareleverandør til Europa. I middelalderen ble det eksportert jaktfalker, pels, plank- og tønnestaver, herdet lær, smør, talg, fett, bek og dessuten cordovan – mykt skinn av beste kvalitet. For ikke å snakke om tran og tørrfisk fra Nord-Norge. På Østlandet foregikk mer eller mindre lovlig bytte og oppkjøp av varer på såkalte skeid og bygdemarkeder. Skeidene omkring Oslo var samlingsplasser for handel, leik, tevlinger og spetakkel. Det foregikk også blodige hestekamper. Fra skeidene kom bønder og halvprofesjonelle oppkjøpere til Oslo med varer som ble skipet videre ut i verden.
Kjetil Loftsgarden er prosjektleder ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo og har doktorgrad i arkeologi.

Sted: Blykjelleren

Kl. 15.00. Marianne Vedeler: Silke fra Østen – vadmel fra Island. Tekstilimport til Norge i vikingtid og middelalder

I dag importeres billige klær fra Asia, og brukes ofte kort tid før de kastes. I vikingtiden var importerte tekstiler fra Østen verdifulle og forbeholdt eliten, slik silke i Oseberggraven viser. Import av tekstiler til Norge endret seg i middelalderen. Byene skapte nye markeder, og en større befolkning skulle kles i tidens mote. Etter hvert ble silke produsert flere steder i Europa, og flere fikk tilgang til luksusvarene. Til byene kom også skip med hverdagstekstiler fra England, Nederland og Island, noe i metervare, annet som kvartfabrikata og noe som ferdige klær. Funn av middelalderske klesplagg viser for første gang en egen «bymote».
Marianne Vedeler er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Sted: Blykjelleren

Kl. 16.00. Unn Pedersen: Byene som forsvant

Det var få og små byer i Norge i middelalderen sammenlignet med andre land i Europa. I England bodde tjue prosent av befolkningen i byer før den store pesten i 1349; i Norge, neppe mer enn fem prosent. Noen av de første byene og markedsplassene i Norge forsvant dessuten, slik som Kaupang og markedsplassen ved Gokstad i Vestfold. Nye konger tok kontroll over handelen på Østlandet på 900-og 1000-tallet. De anla egne byer ved gamle kongsgårder, slik som Tønsberg ved Sem og Oslo ved Aker. Men var det også andre årsaker til at de tidlige byene forsvant?

Unn Pedersen er førsteamanuensis i arkeologi ved IAKH, Universitetet i Oslo

Sted: Blykjelleren

  1. mai. Søndag

Kl. 13.00. Geir Paulsrud: Mange veier førte til Oslo

Oslo ligger så langt man kan seile med båt inn i landet. Varene som i middelalderen ble fraktet til Oslo fra det indre Østlandet, Ringerike, Hadeland og Romerike og lenger bort, kom helst om vinteren med hest og slede. Da kunne man dra over islagte vann og var ikke så avhengig av å følge rideveiene. Disse var nødvendige i sommerhalvåret. I denne perioden skjedde frakten med kløv eller slep. Det var lite vanlig med hest og vogn utenom mellom lokale gårder.
Geir Paulsrud er tidligere direktør for Norsk Vegmuseum og magister i etnologi.

Kl. 14.00. Knut Paasche: Båter, skip og skuter i middelalderens Oslo

Ved arkeologiske utgravninger i Bjørvika er det funnet brygger og fundamenter for sjøboder fra middelalderen, fra rundt 1300 til ca. 1600. Det er også gravd fram og tatt vare på vrakene av en rekke frakteskuter fra den samme perioden. De hadde en mast og råseil, slik som vikingskipene, men så ellers ganske forskjellige ut. Hva var grunnen til dette? Og var det ikke noen større handelsskip?

Knut Paasche er avdelingsleder i NIKU og har doktorgrad i arkeologi.

Sted: Blykjelleren

Kl. 15.00. Geir Atle Ersland: Hanseatene kontrollerte utenrikshandelen

Hvorfor ble de hanseatiske kjøpmennene så dominerende i utenrikshandelen i Nord-Europa? I Bergen hadde de et eget kontor og etablerte seg på Bryggen, særlig kjøpmenn fra Lübeck. I Oslo var det ikke så stort omfang på utenrikshandelen, men også her var hanseatiske kjøpmenn og dessuten håndverkere helt dominerende fra 1300-tallet.
Geir Atle Ersland er professor i historie ved Universitetet i Bergen.

Sted: Blykjelleren