600px-Franz_Wilhelm_Schiertz_Borgunds_Kirke_i_Lærdal_i_Sogn

Franz Wilhelm Schiertz, Borgund Stavkirke, 1848

 

Av: Linn Willetts Borgen

I menneskehetens historie kan arkitektur virke som en ubetydelig fotnote. Samtidig er gamle bygninger (foreløpig) det nærmeste vi kommer tidsmaskiner. I tømmer og mørtel ser man spor etter fortidens håndverk og dagligliv; i utsmykningen finner man hint om kunnskap og trosliv. Bygninger kan også fortelle om utvikling og inspirasjonskilder, lokalt eller internasjonalt. Arkitektur er en kilde til menneskenes liv og levnet.

I norsk sammenheng er det én bygningstype som har blitt stående som selve symbolet på middelalderen: stavkirkene. Det kan ha blitt reist rundt 2000 stavkirker i Norge, og de aller fleste vet vi ingenting om. I dag er de en sjeldenhet – det finnes bare 30 gjenstående stavkirker totalt, hvorav 29 er norske og en svensk. Dermed er det ikke til å undre seg over rollen de har fått, som nasjonalromantiske symboler og eksotiske turistmål.

Likevel har stavkirkene betydning utenfor landegrensene. Allerede i 1892 ble stavkirkene plassert i en større kontekst av Norges første kunsthistorieprofessor, Lorentz Dietrichson. I hans bok De norske stavkirker sammenlignes stavkirkene med ulike europeiske trekirker, og han konkluderer med at konstruksjonstypen trolig kan spores til de britiske øyer.

Urnesstavkirke

Urnes Stavkirke, foto: Nina Aldin Thune

Nyere forskning tegner et mer nyansert bilde, men viser at stavkirkene på ingen måte har vært et særnorsk fenomen. I Sverige kjenner man til flere forsvunne stavkirker, på grunnlag av tegninger, beskrivelser og bevarte bygningsdeler. For øvrig har det vært mye fokus på de såkalte stolpekirkene. Konstruksjonen minner om stavkirkenes, men har jordgravde hjørnestaver. Det betyr at arkeologene kan finne hullene der hjørnestavene sto. Slike er funnet under flere av våre stavkirker. Det er også funnet stolpehull i Sverige, Tyskland og Danmark. De tyder på at konstruksjonsmåten har hatt en større utbredelse enn Dietrichson trodde.

Stolpekirkene har vært relativt enkle å reise og stabilisere, og har muliggjort en effektiv byggeprosess. I Danmark og Tyskland har de senere blitt erstattet av mer kostbare og krevende steinkirker. Dermed formidler stavkirkene et ledd i Nord-Europas arkitekturhistorie som ellers er gått tapt. Dette er en av grunnene til at Urnes stavkirke er ført opp på UNESCOs liste over verdensarv, og at turister strømmer til for å se dem. De dukker til og med opp i amerikansk populærkultur, som i TV-serien Vikings og Disneyfilmen Frozen.

Man skulle tro at så viktige bygninger for lengst var ferdig forsket på, men det er ikke tilfellet. Tvert i mot er det fremdeles mye vi ikke vet, både om gjenstående og revne stavkirker. Det var tidligere en tendens til å fokusere på de mest iøynefallende kirkene, mens enklere variasjoner har havnet i bakgrunnen. Når det bevarte materialet er så lite er det all grunn til å utforske hele bredden. Arvesølvet må forvaltes godt -ikke bare for vår egen skyld, men også ut ifra et internasjonalt perspektiv.

Siden 2001 har Riksantikvaren hatt et eget stavkirkeprogram, med hensikt å bevare bygningene for ettertiden. Man har utforsket gamle håndverksmetoder, reparert konstruksjonene og sørget for oppgradering av sikringssystemer. Dette er gjort i samarbeid med lokale krefter, for å bygge oppunder engasjementet i kommunene der stavkirkene står. Et positivt utslag er at stavkirkeeierne har begynt å samarbeide i økende grad.

Dessverre avsluttes stavkirkeprogrammet i 2015. Det er derfor påkrevet med en strategi for videre satsning. Et sentralt punkt bør være forskning. Stavkirkeprogrammet har primært fått bevilgninger til istandsetting, og man har derfor ikke kunnet følge opp kunnskapspotensialet som er blitt avdekket. I tillegg finnes det mye materiale som kan publiseres. Det ville være logisk å opprette en permanent forskningsgruppe som kan jobbe langsiktig. Miljøvernministeren og øvrige myndigheter har nå en gyllen mulighet til å gi stavkirkene det fokus de fortjener.

Norge har noen svært få attraksjoner av internasjonal betydning. Vi har en plikt til å fremme stavkirkene etter beste evne.

Category:
Uncategorized